Seigmen, Hulen, 30.09-2012

Har du noen gang hatt så store forventninger til et band, til en konsert, at du gleder deg så enormt flere dager, flere uker i forveien. Så kommer endelig den dagen du har sett så frem til, så viser det seg at de store forventningene du hadde ble knust av en dårlig opptreden? Dette skjedde ikke på Hulen.
Selv om jeg ikke er noen stor Seigmenfan, så hadde jeg store forventninger til konserten deres på Hulen. Uken min hadde vært travel og lang, og en konsert søndagskveld var det siste jeg ville. Men det var Seigmen, haar man mulighet til å se dem live så må man gripe sjansen. Jeg hadde gledet meg helt siden de ble bekreftet til Bergen og billetten var sikret. For å ikke være ‘Seigmenfrelst’, så hadde jeg meget store forventninger. Det viste seg at det Seigmen leverte var storartet, mega, gigantisk og alle andre ord man kan se på som ‘stort’.

Vi var litt sent ute, kom midt under første låt. Hulen var stappfull av ivrige fans. Med første øyekast var det ikke så lett å se karene på scenen. Heldigvis klarte min venn og jeg snike oss inn så vi fikk se det ‘meste’.
Da sangen “Slaver av solen” kom fikk jeg frysninger over hele kroppen. Jeg stod der og kjente hvert eneste hårstrå på kroppen stikke ut. Jeg hadde lyst å gråte fordi det var så bra, så mye mer enn hva jeg hadde forventet. Det var nesten så uvirkelig at trodde det ikke var sant. Under “Metropolis” fikk jeg igjen gåsehud.
En time inn i konserten sier vokalist Alex at noe skjer med Seigmen. De har kjøpt nye instrumenter og laget tre nye låter. Han lovet ingenting stort, men noe skjer. Så spilte de en ny sang som jeg tror har fått tittelen “Tenn alle lys”, en vakker rolig ballade. En låt Seigmen er veldig fornøyd med.
Etter cirka en og en halvtime med deilig musikk avsluttet Seigmen kvelden med “Döderlein” og “Hjernen er alene”. Vi gikk fra Hulen kanskje litt sjokkert, med et smil om munnen, og fortsatt den følelsen av har-dette-virkelig-skjedd. Var det så bra? Var det virkelig så fantastisk? Er det en drøm? Jeg sitter 02:00 om natten og skriver, før jeg glemmer de minuttene, de sekundene jeg opplevde i kveld. Forventninger. Seigmen, mer enn et band, mer enn en konsert, det var jo nesten en sinnstilstand det jeg gikk gjennom i kveld. Uforglemmelig.

For flere bilder sjekk ut, jarlehm.com

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.