Placebo – Sentrum Scene, Oslo, 3.des.

Den store Placebofan jeg er, så må jeg fortelle om min første Placebokonsert. Jeg har vært fan av Placebo siden jeg var 13 år, og har aldri hatt muligheten til å se dem live før nå. Jeg har juleferie fra skolen, og fikk fri fra jobb og jeg fant et billig hotellrom. Timingen kunne ikke vært mer perfekt for en Placebokonsert nettopp i begynnelsen av desember. Jeg hadde med andre ord meget store forventinger til denne konserten.

De startet konserten med “B3”, en sang jeg har hørt en gang, for den er ikke så bra egentlig. De spilte mye nytt. Jeg forventet en del fra “Loud Like Love”, så at de spilte mye der fra var ingen overraskelse. Men det var ikke så mye fra de fire første albumene. Brian Molko var selvgod, han presenterte ingen sanger og kommuniserte ikke med publikum i det hele tatt. Det eneste han sa var – this is a true story, som ble etterfulgt av “Too Many Friends”. Det virker som om Molko er blitt trøtt av det hele. Det skuffet. Men selv om så lager Placebo fantastisk musikk. Jeg skal se dem igjen. Den nye trommisen Steve Forrest overrasket. Under “Speak In Tongues” fikk jeg høre hvor flink han faktisk er til å synge. Forrest utstrålte mer der bak trommesettet enn hva Molko gjorde framme ved scenen. Stefan Olsdal kommuniserte også mer med publikum enn hva Molko gjorde og fy så talentfull han er. Han spilte både bass, gitar og piano, finnes det et instrument han ikke kan spille?

Ellers var det en ok konsert. Kommer jeg til å legge ut store summer på fly og hotell neste gang Placebo er i nærheten? Ja. Men etter konserten så sitter jeg igjen med en slags tomhet. Om det var “Without You I’m Nothing” som manglet eller “Centrefolds” er vanskelig å si.

Jeg hadde alt for store forventninger, og skuffet meg selv.

Leave a Reply