Molotov Jive – Storm

Jeg har vært Molotov Jive-frelst siden jeg så de varme opp for Razorlight i Oslo 2008. De fanget meg ved første øyeblikk. Om det var frontfigur Anton Annersand som var flott å se på eller den fengende musikken er stadig ett mysterium. Men jeg visste der og da at dette var et band jeg måtte finne mer ut av.

I dag er Molotov Jive ute med sitt tredje album ‘Storm’. Ett album jeg har ventet lenge på.
De to første albumene ‘When It’s Over I’ll Come Back Again’ og ‘Songs For The Fallen Apart’ var episke (jeg bruker sjeldent ordet episk, men hvordan kan jeg ellers beskrive to av mine favoritt album?). Ventetiden på tre år var endelig over, og så kom ‘Storm’. Den er dessverre ikke fullt så episk som de to første, den er dessverre langt fra episk…

‘Storm’ er en skuffelse. Albumet har så klart et par gode sanger, men resten er forferdelig. Jeg gjentar; forferdelig.
Albumet starter godt med introsangen ‘A Kiss For Good Luck’. Nå som jeg ser på tittelen så tenker jeg – they need all the luck they can get with an album like this (Ja, jeg tenker på den måten). Jeg lot meg dessverre lure av en god introsang.
Albumet fortsetter med ‘Waiting For Dreams’, enda en god sangtittel om jeg så får lov å si det, ikke noe god låt. Den faller ikke i smak. Molotov Jive har forandret seg. Til det værre. Sangen ‘Friendship’ kommer, den liker jeg. Har ingenting slemt å si om vennskap. Så kommer sangen ‘Manhattan’ som minnes litt om de første albumene. Den er fengende, britpopaktig, passer godt til allsang. Jeg ser for meg at refrenget kan skrikes veldig høyt på konsert, noe jeg gleder meg til å gjøre. ’29’ er ikke så værst den heller.
Det snur seg med sangen ‘Just Leave’. God og mørk tekst. Det er Molotov Jive. Det liker jeg. Men en god og mørk tekst kan ikke redde en kjedelig melodi. En veldig kjedelig melodi. Om de har prøvd på å lage en god-steming-lighter-låt så har de mislykkes. Jeg tar nå på ‘Just Leave’ når jeg ikke får sove om natten. Den minner meg om en gammel lærer på videregående som hadde en tendens til å få elevene sine til å sove med øynene åpne.
Låten ‘Run’ får dere dømme selv:

Resten av albumet er kjedelig. Den avsluttes med ‘Sleep Safe’, en sang jeg følte aldri tok slutt. Den samme kjedelige melodien om og om igjen. Albumet avsluttet med lite håp for bandet. Dette er jo dårlig.

Sangen ‘No Words’ er verdt å nevne, siden den forklarer min situasjon med selve albumet så godt: “no point of trying anymore”. Jeg har prøvd. Jeg har lyttet på albumet fra start til slutt, fra slutt til start. Med plugs, uten plugs. Med øynene åpne, med øynene lukket. Stående. Sittende. Liggende. Jeg har prøvd. ‘Storm’, jeg liker deg ikke.

For all del gi kred til den flotte produsenten Sylvia Massy, som de snakker så høyt om.

Ellers så har Britney Spears klart comeback om og om igjen med dårlige sanger. Kanskje dette her er virkelig gjennombruddet til Molotov Jive.

Pin dere selv gjennom ‘Storm’ folkens. Den er virkelig en ørefull.

One comment

Leave a Reply