Kjenner jeg blir sint

Kom over dette i dag:

Unge Høyre vil fjerne alderspoeng.

Jeg var ikke den flinkeste på videregående. Endte opp med et vitnemål med karakterer fra 2-6. Jeg pendlet med buss to timer hver dag i tre år. For nærmeste videregående var én time unna med buss. Det var slitsomt og hardt, men jeg gikk ut av videregående med litt over fire i snitt. Ikke nok til å gå på journalistikk i Bergen. Men foreldrene mine ville jeg skulle studere, så endte opp på førskolelærerutdanningen. Det var helt feil for meg og sluttet etter to måneder. Da hadde jeg allerede flyttet hjemmefra, hadde husleie og regninger å betale. Min deltidsjobb på en dagligvarebutikk ble til en 80% stilling sånn cirka. Det var akkurat nok til å overleve måneden på. Med en startlønn på 111 kroner timen sa jeg ja til alle ekstra vakter. Jeg tenkte å ta opp igjen fag for å bedre snittet mitt, men den gang kostet det fra 5000kr og mer for å ta opp igjen ett fag. Det hadde jeg ikke, og har fortsatt ikke råd til.

Jeg ville skrive. Så de neste årene arbeidet jeg på dagligvarebutikken og skrev om musikk i mellomtiden. Prøvde meg også på ett årsstudium i engelsk. Hvor det ble sagt at halve klassen stryker det faget, jeg var en av dem som strøk. Knust. Deprimert. Jeg leste hardt. Leste flere ganger. Men feilet.

Jeg fortsatte å skrive om musikk og jobbe. Men en musikkblogg og å være Roskildeblogger gir ikke akkurat drømmejobben.

For to år siden søkte jeg opptak på bachelorprogrammet i medievitenskap på Universitetet i Bergen. Jeg kom inn. Første semester med EXPHIL og EXFAC var ikke akkurat inspirerende. Siden jeg hadde feilet både engelsk og førskolelærer fikk jeg ikke støtte fra lånekassen første halvår. Uten støtte måtte jeg jobbe ekstra hardt med karakterene i tillegg til å jobbe i en dagligvarebutikk for å leve (bokstavelig talt). Det var ett hardt semester, men jeg besto fagene. Semesteret etter startet jeg med MEVI-fagene, da visste jeg at dette var studiet for meg.

Har i løpet av to år fått min første A, og fikk faktisk B på bacheloroppgaven (hvor jeg skrev om noe musikkrelatert så klart). Jeg hadde aldri kommet inn på studiet om det ikke var for alderspoengene mine. På grunn av studiet vet jeg nå at jeg vil arbeide med radio eller fjernsyn. Har ett år med frie poeng å ta, men søker jobb i ulike mediebedrifter i mellomtiden.

Jeg er ikke NAVer. Ja, jeg satt i kassen på en dagligvarebutikk. Men ikke si at jeg ikke jobbet hardt for å studere. Jeg prøvde. Jeg feilet. Jeg var langt nede. Nå begynner jeg å komme meg opp igjen.
Jeg hadde aldri fått råd til å ta opp igjen fag om jeg fortsatte som butikkmedarbeider, har ikke råd i dag. Hadde det ikke vært for alderspoengene hadde jeg ikke vært student i dag. Jeg hadde heller ikke funnet ut om hva jeg vil arbeide med når jeg først er ferdig med utdanningen min.

Leave a Reply