A trip down memory lane: I’m electric, I just want to dance!

Melody Club er min happy place. Har sikkert postet denne sangen før men jeg bare må.

Om jeg er skikkelig nedfor så får alltid denne sangen meg i godt humør. Jeg og Melody Club går way back. Da musikkanaler som Z-TV fantes på fjernsynet. Hvor jeg hørte “Electric” for første gang. På den tiden fantes det ikke streaming, men limewire og napster. Ikke lett å få tak i skikkelig musikk på søra Bømlo, så ja, min storesøster lærte meg å laste ned ulovlig! Tror ikke nettbutikker var en ting på den tiden heller. Teknologi ass. Bredbånd fantes heller ikke. Min fritidsaktivitet var dyr for mine foreldre…

Melody Club er fra mine tidlige tenåringsår, og jeg elsker dem fortsatt selv om det har gått 13 år og kanskje lengre. Mitt første skikkelige møte med dem var da jeg var 18 år. Jeg skulket norsk tentamen for å dra til Bergen for å se dem live på Kvarteret. Vi var noen luringer og lurte oss backstage etter konserten. De jagde oss ikke ut heller da vi bare snek oss inn. Vi hang, utvekslet emails og msn (Facebook fantes ikke da). Ser etter nå og jeg oppførte meg jo som den crazy groupien. Men det jeg har lært er at musikk kommer først, til og med før norsk tentamen. Jeg sa heller ikke til læreren at jeg skulle på konsert, jeg sa bare at jeg skulle til Bergen. Klarte heldigvis å bestå norsken selv om jeg var borte den ene gangen. Det var tentamen og ikke eksamen. Så jeg forstår de småjentene som skulket da Bieber var i landet. Musikk før alt, viktig lærdom der altså!

Tre år etter var de tilbake i Bergen. Denne gangen var det på Verftet. De husket meg, og trodde han ene mente vi hadde truffet hverandre flere ganger. Jeg må ha gjort et inntrykk. Men jeg gir et lite inntrykk på alle jeg møter, både på godt og vondt:p

Litt eldre. Litt blendet.

Good times.

Gjort noe lignende?

One comment

  1. Så sinnsykt gøy! Og for en glad-sang! Denne skal jammen legges til i mars-spillelista!

    Jeg var aldri så tøff at jeg turte å skulke noe som helst, desverre 😛 Men sånn i teorien er jeg helt enig- musikk forran alt!
    Jeg har møtt yndlingsartisten in person et par ganger da! Og første konserten jeg var på hadde 18 års aldersgrense. Mamma sminket meg og heldigvis har jeg lange bein som den gang løy på alderen. Dermed slapp jeg inn! Hadde vel aldri følt meg så badass før.
    Hilsen tidligere nervøs tenåring 😛

Leave a Reply